Slurver du med bildetekstene dine?

Bildeteksten er en undervurdert mulighet til å fange leseren.

Hvis bildet viser kyr på beite, er bildeteksten «Kyr på beite» meningsløs. Når noe i bildet er åpenbart, trenger du ikke å skrive det. I den nye boka mi, «Fang leseren!» har jeg skrevet et eget kapittel om bildetekster. Det tror jeg trengs. Disse tekstene er åpenbart et ork og et onde for de fleste skribenter, et venstrehåndsprosjekt som først påaktes noen minutter før artikkelen/bloggen/boka skal ut.

Fotografier er for verdifulle til å slurves med. Bilder fanger blikket. Det neste leseren kikker på, er som regel bildeteksten. Den er det mest leste elementet, ofte i konkurranse med overskriften. En daff og intetsigende bildetekst gir deg én sjanse mindre til å gjøre leseren din interessert i resten.

Hva skal bildeteksten gjøre? Den skal støtte opp under bildet, gjerne ved å gi opplysninger om slike ting som tid, sted og navnet på personer. Intetsigende bildetekster innledes ofte slik:

«Her ser vi …». «Her står …» «På dette bildet …».

I 1978 ga en av redaktørene i The Times i London, Harold Evans, ut boka «Pictures on a Page». Evans var svært tvilende til det gamle ordtaket «Et bilde sier mer enn tusen ord». Etter hans syn sa de fleste reportasjebilder nesten ingen ting, fordi de manglet den forklarende teksten. Derimot fastslo han at det var flust med «ku på beite»-bildetekster, som «President Carter speaking» under et bilde av akkurat dét. Til et bilde av statsministeren som gikk inn i bilen: «The prime minister enters his car».

Du trenger ikke å beskrive det alle kan se med sine egne øyne. Det får leseren til å føle seg dum. Eller iallfall til å føle at det er slik du oppfatter vedkommende.

I boka har Evans en anekdote om en annen redaktør, Alfred Charles William Harmsworth – bedre kjent som lord Northcliffe. Han var mannen som startet Daily Mirror, og som på et tidspunkt også eide The Observer og The Times. Northcliffe sto og så over en kjedelig avisside. Han ba redaksjonen sette inn et bilde av ei vakker jente. De kom med en bunke bilder. Det første bildet han plukket opp, hadde ikke noe navn på den vakre. «Hvem er det,» spurte han. Ingen visste det. «Sett inn bildet,» sa han, «under overskriften ‘Hvem er det?’».

Bestill «Fang leseren!» og les mer om de ni veiene til bedre bildetekster.

Likte du tipset?

Å ta regi kan handle både om å ta styringa, og å la seg styre. «Ta regi» skal være den gode assistenten når du vil hjelpe andre med å formulere seg.

På de 220 sidene finner du også verktøy som gjør at dine egne tekster kan få flere lesere.

For visst må du bruke knep for å få leseren på kroken. Det er ikke lureri. Tvert imot mener jeg at vi må gi seriøse tekster den ekstra dytten de fortjener.

Slik frister innholdet flere. Publikum får lese noe med substans, framfor å skulle velge bare blant alt tøvet som moderne medier er stappfullt av.

Lars Aarønæs

Forfatter av av en rekke Skriv bedre-bøker