Hva vet vi om dem som leser tekstene våre?
Noen lesere pløyer. Andre bare skanner teksten. Det er svært sannsynlig at du også er en skanner.
Gammeldagse lesere er pløyere. Det vil si at de leser linje for linje i teksten, fra begynnelse til slutt. De hadde skaffet seg en god lesevane lenge før de fæle nettmediene begynte å rive og slite i oppmerksomheten. Nå er de fleste opptatt av å prøve å fange alt på én gang. Dette er skannerne.
Vi vet at leseren uansett begynner oppe til venstre. Enten det er på en skjerm, i et magasin eller i ei avis: Øynene begynner der teksten begynner. Øynene til lesere som ikke leser for eksempel en japansk eller arabisk tekst, søker seg mot øvre venstre kant – både på skjerm og papir.
De fleste av leserne bryr seg mest om det som står «over bretten», eller på den synlige delen av skjermen – altså den delen som ikke krever at du blar nedover (skrolling).
Det meste av lesetiden sin bruker skanneren langs venstre marg, altså den venstre halvparten av siden.
Hvis du skal fange leserens blikk, må du sørge for å fange dem oppe og til venstre. En tekst leses i et F-mønster, eller i noen grad som en E: Du mister lesere hvis teksten langs disse linjene ikke er interessant nok.
Alle som åpner ei ny side, det være seg på trykk eller på skjerm, vil først legge merke til hovedbildet eller hovedillustrasjonen. Dernest vil øyet falle på teksten – i mange tilfeller bildeteksten, hvis det finnes en slik. Sørg for at den er på plass.
Fang blikket til dem som skanner teksten. Plassér de mest spennende ordene og setningene i et F-mønster. Mellomtitler er et godt hjelpemiddel. Illustrasjonen er fra boka «Fang leseren!«.
