Merkevarenavn blir det krangel av

Amerikanske DuPont lanserte nylonstrømpene like før 2. verdenskrig. «Nylons» ble fort synonymt med alle slike strømper, uansett fabrikat.

Fortell meg: Skriver du IKEA eller Ikea? Iphone eller iPhone? Nav eller NAV?

Og hva heter den brune brusen som første gang ble solgt fra Jacob’s Pharmacy 8. mai i 1886, i Atlanta, Georgia?

Denne uka demonstrerte en professor ved Norges handelshøyskole, som i tillegg er leder av «Center for Service Innovation», at han faktisk ikke vet forskjell på merkevarer og fellesbetegnelser. Han ramset opp det han mente var ei rekke sterke merkevarer. Problemet var: Det finnes ikke noe varemerke som heter Cola. The Coca-Cola Companys aktuelle produkt kalles Coca-Cola og Coke.

I spørsmålet om merkevarenavn oppstår det både forvirring og mye krangel. Tenk på Maaruds potetgull, som etter rettens endelige avvisning deler skjebne med merkevarene nylon og primus. Begge er merker som ble så populære at de endte som fellesord. Til glede for alle, unntatt produsentene.

I dag er merkevareeiere livredde for slik utvanning. Derfor tyr de til rariteter som iPhone og et copyright-merke bak. Andre later som om de ikke forstår norske skriveregler. NorgesGruppen er et eksempel. Statens eget NAV prøver på sin side å få det til å se ut som dette er en forkortelse for noe. Det er ikke sant. Det er bare et navn. Det skal følge statens egne skriveregler. Derfor må det se slik ut: Nav.

Jeg stiller meg på lesernes side når jeg møter S.A.T.S., Geelmuyden.Kiese og by:Larm. Skal de ha reklame, får de heller betale for den. Vi andre kan trygt trosse dem og påfunnene deres. Skriv slik at det flyter: Sats, Geelmuyden Kiese og Bylarm.

Aftenposten og Dagens Næringsliv er like ulydige som meg: De skriver konsekvent Nav, Ikea og Iphone. Fortsett med det. Merkevareeiere som får ture fram, ødelegger for den lesegleden de egentlig er helt avhengig av.

Likte du tipset?

Å ta regi kan handle både om å ta styringa, og å la seg styre. «Ta regi» skal være den gode assistenten når du vil hjelpe andre med å formulere seg.

På de 220 sidene finner du også verktøy som gjør at dine egne tekster kan få flere lesere.

For visst må du bruke knep for å få leseren på kroken. Det er ikke lureri. Tvert imot mener jeg at vi må gi seriøse tekster den ekstra dytten de fortjener.

Slik frister innholdet flere. Publikum får lese noe med substans, framfor å skulle velge bare blant alt tøvet som moderne medier er stappfullt av.

Lars Aarønæs

Forfatter av av en rekke Skriv bedre-bøker