Sjekk at teksten din er på stell. De fleste lesere setter pris på at språket er slik at det ikke står i veien for det du vil si. Hvem kan hjelpe deg med korrekturen?
På nettet finner du svar på det meste. Som: Heter det å sloss eller å slåss? Smelte eller smalt? Når skal det være vende og når skal det være venne? Hva er regelen for små og store bokstaver i sammensetninger som Det hvite hus og De nederlandske antiller? Og hva er et homonym, egentlig?
Bente Roshauw er medlem i språkspalta på Facebook. Hun oppfordret nylig oss andre der til å delta i en dugnad: Kunne vi ikke samle de viktigste språkkildene på nett, og presentere dem? For det kryr jo av nettbaserte hjelpemidler for oss skrivende. Her er et utvalg, hentet fra de mange gode forslagene som over 50 språkspaltemennesker kom med.
Sett i gang: Slå opp!
| DET DU LURER PÅ | NETTADRESSENE |
| KOMMAREGLENE Språkrådet har den enkle og greie varianten av kommareglene. Begynn her. | www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriveregler/Kommaregler |
| LEKSIKON Glem aldri at Wikipedia kan ha en aldeles utmerket artikkel eller to om språkemnet du er interessert i, enten det er homonymer, preposisjoner eller stilistikk du vil vite mer om. Her kan du bli sittende og klikke i timevis. Store Norske Leksikon (snl.no) er også solid. Enkle søk på Google hjelper deg også å finne gode språksvar. | www.wikipedia.no www.snl.no www.google.no |
| MEDISIN MOT BYRÅKRATSPRÅK Klarspråk er et underbruk av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Språkrådet. Ikke la deg lure av det de sier, at dette er et nettsted er ment som «ei språkverktøykasse for tilsette i statsforvaltninga». Klarspråk-sidene er et godt tilbud til alle. | www.sprakradet.no/klarsprak |
| NABOSPRÅKENE Norsk sies å være en dialekt av skandinavisk. Så noen ganger er det greit å sjekke hva de sier og skriver på dansk og svensk. Danskene har «Ordbog over det danske sprog» som en viktig kilde, mens söta bror har «Svenska akademiens ordbok». | ordnet.dk/ods www.saob.se |
| NERDETE SPRÅKGREIER En god representant for sære språklige søk er denne, fra Nasjonalbiblioteket. Her får du en grafisk framstilling av når og hvor mye et ord er blitt brukt, noen ganger helt fra 1810. Søk på for eksempel «gaffeltruck» eller sjekk hvordan oksygen erstattet surstoff, så skjønner du poenget. Samme institusjon har også mye å by på innenfor lingvistikk, altså læren om språket som system og kommunikasjonsmiddel. | www.nb.no/sp_tjenester/beta/ngram_1/ https://www.ub.uio.no/fag/sprak-litteratur/lingvistikk/index.html |
| NORSK AKKURAT NÅ Språkrådets nettsted er ikke verdens mest ryddige. Men ta deg litt tid å lære de mange sidene her å kjenne. Den samlede kunnskapen på statens eget språkforum er overveldende. De mange artiklene er skrevet av entusiastiske fagfolk, og det er lenker til det meste. For kjappe spørsmål om skriveregler er likevel www.korrekturavdelingen.no mye bedre. | www.sprakradet.no |
| ORDBØKENE Stavemåte, bøyning og ordforklaring finnes her. De offisielle rettskrivningsordbøkene på norsk er Nynorskordboka og Bokmålsordboka. Riksmål/bokmål (Det Norske Akademi for Språk og Litteratur) får nå også sin: http://naob.no/ | ordbokene.no naob.no |
| KVISS Klarspråks quiz – eller kviss som det også kan skrives nå – er en daglig, landsomfattende konkurranse. Og nei, du kommer neppe til å bli bedre enn de beste deltakerne her. | sprakradet.no/klarsprak/om-skriving/kviss/ |
| RETTSKRIVINGSVEDTAK Er det noe nordmenn liker å krangle om, så er det ny og gammel rettskrivning. Her tilbyr Språkrådet deg gode forutsetninger for en mer saklig krangel. | http://www.sprakradet.no/Spraka-vare/Norsk/normering/Rettskrivingsvedtak/ |
| SJØMANNSUTTRYKK Det kryr av nettsteder og Facebook-sider både for lokale ord og uttrykk, og for faguttrykk. Historielaget på Nøtterøy presenterer for eksempel Svein Hermansens «Sjømannsuttrykk i vår dagligtale». Der får du vite opprinnelsen til uttrykk som slag i slag, ta luven fra og klare brasene. | www.notteroyhistorielag.no/kjolspor-i-ord/ |
| SKRIVEREGLER Lettere å finne fram i enn alle skriveregler i vanlige oppslagsbøker, og minst like bra. Opphavsmannen Per-Erik Skramstad arbeidet med korrektur i Dagbladet i 20 år. Korrekturavdelingen finnes både her og på Facebook, og er godt oppdatert. Rådene og reglene er i tråd med Språkrådets. Les om særskriving, semikolon, hvordan tall skrives, forkortelser og vanlige skrivefeil som du heretter har sjansen til å unngå. | www.korrekturavdelingen.no |
| STEDSNAVN Hvorfor heter det Slidre? Og Bodø? Les om opprinnelsen til og forklaringen på mange tusen norske stedsnavn. | www.norskstadnamnleksikon.no |
