Heter det ikke håndtverker, da?

Jeg holder språkkurs. Det hender at jeg gir kursdeltakerne mine en liten test. Jeg deler ut et avkrysningsskjema med noen ord på. Jeg ber dem finne ut hvilke som faktisk står i ordboka, og hvilke ord som er skrevet feil. Forbausende mange stusser når de får se fasiten: «Heter det ikke håndtverker, da? Det er jo slik ordet uttales!».

Vel og bra, men det skrives håndverker.

Håndtverkeren er en gjenganger for oss som er glad i å bruke rødblyanten. Rett som det er møter vi ham på veien også. Det står «håndtverkertjenester» og mye annet rart på varebilene til snekkere, elektrikere, tømrere og rørleggere. Overraskende mange skoler tilbyr dessuten opplæring i håndtverksfag.

Jeg synes ikke det er så rart at mange bommer på den korrekte skrivemåten. Det er langt fra enkelt å vite at ordet staves annerledes enn hva uttalen og din egen overbevisning kan tyde på.

Her er flere bommerter. Har du begått noen av dem?

desverre har to s-er, slik: dessverre

forhåndsregel heter ikke det, det heter forholdsregel

gæern er feil, det skrives gæren

hjerneteppe er feil, det skrives jernteppe

holke er feil, det skrives hålke

Karibien er feil, det skrives Karibia

nitidig er feil, det skrives nitid

nysjerrig er feil, det skrives nysgjerrig

skjelden er feil, det skrives sjelden

slalom er feil, det skrives slalåm

Tilbake til håndtverkeren vår, han med t. Språkviteren Rolf Theil forteller, i Språkspalta på Facebook (der er du vel medlem?), at slike omtolkinger er svært utbredt. Ikke sjelden blir de godtatt, og med årene tatt i bruk av alle. Eksempelet han viser til, er «håndtere». Opprinnelsen til ordet inneholder ikke ordet «hånd» i det hele tatt. Ordet er kommet til oss fra det lavtyske «hanteren», som betyr «å besøke ofte, drive handel». Franske «hanter» er i slekt, og betyr «ha omgang med; hjemsøke». Som igjen kommer av norrøne heimta, altså «hente». En «korrekt» skrivemåte hadde følgelig vært «hantere». Da hadde gutta og jentene i de små varebilene kanskje vært hantverkere.

Språkutviklingen er mye mindre logisk enn vi liker å tro. Moralen er: Stol ikke på instinktet når du er i tvil om hvordan noe skal skrives. Sjekk ordboka. 

For tilliten til budskapet ditt daler for hver skrivefeil du gjør.

Likte du tipset?

Å ta regi kan handle både om å ta styringa, og å la seg styre. «Ta regi» skal være den gode assistenten når du vil hjelpe andre med å formulere seg.

På de 220 sidene finner du også verktøy som gjør at dine egne tekster kan få flere lesere.

For visst må du bruke knep for å få leseren på kroken. Det er ikke lureri. Tvert imot mener jeg at vi må gi seriøse tekster den ekstra dytten de fortjener.

Slik frister innholdet flere. Publikum får lese noe med substans, framfor å skulle velge bare blant alt tøvet som moderne medier er stappfullt av.

Lars Aarønæs

Forfatter av av en rekke Skriv bedre-bøker